Den mektige kongen bød sammen sitt råd
kort etter sin bypromenade.
Han ville så gjerne bli kjent for den dåd,
at alle i riket ble glade.
Han så det satt mange i fattige kår,
og noen som stundom brøt loven.
- Men kunne han gi dem litt penger hvert år,
foræringer, sendt som fra oven?
De kloke i rådet stod frem og sa fra
- som opplyste informatorer -
Slik dårskap er farlig, selv om det er bra
for fylliker, tyver og horer.
Hvis godtfolk i landet skal føle seg vel
så er det nødvendig, dessverre
at de kan få trå noen under sin hæl,
og se på de har det verre.
De utstøttes hus bør du helst rive ned,
og kapper og tøy skal du flerre.
For da vil de andre så snilt holde fred
og hylle sin rettvise herre.
Da sendte vår konge en hemmelig takk
til alle som satt der i skammen.
For sannelig var det slik elendig pakk
som holdt hele riket hans sammen.
