På jorden gikk vi stolt, vi drømte
med himmel over liv og ånd.
I byen, der vi store dømte
all makten til vår egen hånd.
Lik Marduk, sa vi, må vi være,
i frihet når vi opp, og fram.
Vi skaper, og vil ta vår ære
i himmelstorm med stein og slam.
Mor Eufrats livsblod, dynn og leire,
bandt blokker i en mektig mur.
Hver sfære ville vi beseire
med slaver, tatt fra Kish og Ur.
For ordet, sa vi, er vårt eget,
og tanken fri fra vegg og laft.
Et tårn skal reises! - og bli preget
av Ishtars fryd for lenders kraft.
På ny, ja om igjen vi skapte
I mening, ord, begrep og bud.
Men tanke, tårn, vår vilje tapte,
vi flerret selv vårt himmelskrud.
Det endte der, med stein i stabel,
der ingen kunne noe si.
Og byen vår het bare Babel,
men himmelen het Poesi.
Til forsiden Tilbakemeldinger / gjestebok
